Vellykket talleforsøk

Nå er vi i gang med å kjøre møkk og pløye. Ca 450 tonn talle skal ut på 120 daa. Som dere så når dere var her på gården har vi testet et nytt opplegg for lagring av tallen gjennom sommeren. Siden vi bygde fjøset i 1999 ha vi spredd det aller meste av tallen om våren og da rett fra fjøset uten kompostering. Å spre slik fersk talle er tungt for traktor og spreder. Å spre kompostert talle går mye lettere.
Noe ny talle blir det gjennom sommeren og denne har vi spredd om høsten. Vår erfaring de siste 5 årene har vært at den tallen vi sprer om høsten er den som gir best avling neste år. I år har vi så tatt konsekvensen av dette og lagt opp tallen for kompostering inne i fjøset. Dermed har blir det ingen avrenning av næringsstoffer slik det blir når man legger opp kompost ute på jordet.
På bildet under ser dere tallehaugen i fjøset. Den var ca 3 m høy når vi la  den opp. Gjennom sommeren har den sunket sammen ca en halv meter.

Det viste seg at hele haugen er varm. Det vil si at det fortsatt skjer nedbryting av karbonrikt materiale - i hovedsak halmen i tallen. Så lenge det er varmgang i en kompost er det lite tap av næringsstoffer. På bildet under ser dere dampen fra den varme tallen når vi tar et hiv med krana. (Dampen ble dessverre ikke så tydelig på bildet ser jeg) Neste bilde viser hvordan vi lesser spredevogna med krana. 6-8 hiv og vi har 6-7 tonn i vogna. Klart for spredning.

Ferdig med halmen

Fredag  ble vi ferdig med å kjøre hjem den halmen vi har  behov for til tallen i vinter. 370 bunter ble det i år med meget tørr og fin halm. Det har vært en utrolig fin treskeperiode fra midten av august og faktisk helt til nå. Vi kjører buntene hjem med NH TS 100 med en ombygd tømmertilhenger. Får med 12 bunter i lasset. På lesseapparatet har vi en dobbelt pigg sånn at vi håndterer to og to bunter. Denne er også hjemmelaget med utgangspunkt i en gammel silosvans. Vel hjemme stabler vi buntene som vist på det nederste bildet. Nå i helgen er det forberedelser til møkk-kjøring og pløying som begynner så smått i neste uke, pluss litt tid til å nyte høsten. Rundballepressa er rengjort og smurt med olje på alle flater som kan ruste. Dette er særlig viktig når man bruker ensileringsvæske i buntene. 

Surprise

 

Jada, i går fikk vi en liten overraskelse. Altså vi visste at den skulle komme, men ikke så tidlig. Vi hadde sett at to av kvigene våre ikke kom i brunst i våres. Fikk da en mistanke om at den Sidet Trønder (STN) oksekalven som gikk sammen med dem i fjor høst hadde kommet i kjønnsmoden alder tidligere enn vi trodde var mulig. Vi tenkte da at det hadde vært tjuvparing rundt juletider og at kalvene ville komme i oktober.

Men den første kom tirsdag. Åge bor like ved beitet der kvigene gikk og sa at nå var det kommet kalv. Jeg reiste hjem fra jordet og gikk den snaue kilometeren bort til beitet. Og joda - der var det en søt liten kryssningskalv NRF+STN. Da var det bare å ta kalven på nakken og bære den hjem.  Den nybakte mora og de andre kvigene fulgte med. Alt bra med alle. Kviga er snill og ser ut til å melke brukbart selv om hun bare er 19 måneder gammel. I vårt opplegg med konsentrert kalving må vi la kvigene kalve når de er 24 måneder. Mange lar kvigene bli 26-28 måneder før de kalver. Store kviger melker bedre i første laktasjon.



 

 



 

Nå ser det ut til å bli litt regn til helgen, og utrygt for regn hver dag i neste uke. Derfor blir det en innspurt med halm og det siste av gras i dag og i morgen. I går slo 90 daa med grasgjenlegg som har kommet veldig godt etter av vi høstet dekkveksten som var grønnfor. Dette gjenlegget har vokst utrolig mye i høst. Se bildene nedenfor. Ikke så rart egentlig med den unormale varmen vi har hatt i ukesvis. Det andre bildet viser hvor utrolig fin kløveren var nå før slått. Dette blir tipp topp kvalitet silo med høyt proteininnhold og en forenhetskonsentrasjon på rundt 0,9.

 

 

 

 

Flott avling på andreslåtten. Og så utrolig  fine innhøstingsforhold. Men, jeg må nok innrømme at jeg syns det er skremmende varmt med 10-12 grader om natta sjøl om det er klarvær

 

I kanten på det ene jordet blir det brøytet en vei om vinteren. På bildet nedenfor ser dere konsekvensene av det. Kløveren har gått helt ut og graset er i dårlig forfatning.

 

 

En gledelig sak; Jeg fant feilen som laget problemer med plastbindingen på halmbuntene. Nå funker presse suverent og lager flotte bunter i raskt  tempo.



 

 

En viktig del av maskinarbeid på en gård er vedlikehold. På bildene nedenfor har dere pressa som åpnet for smøring. På bildet nedenfor dere igjen har dere den batteridrevne fettpressa som jeg er veeeldig glad i.

 

 

Og selv om det er lange dager med mjølking morgen og kveld og innhøsting og vedlikehold så er det så utrolig mye å glede seg over på en gård. Det er vakkert å hente kuene hjem for melking klokka sju om morgenen. Det er stille i bygda. Kuene er fornøyde. Tåka er i ferd med å lette og sola kommer.

 

 

 

 Kontrastene mellom de helt reelle utfordringene og gleden av å mestre har vi mange ganger om dagen. På neste bilde tar Kjersti inn erteblomster fra kjøkkenhagen. Glede - ja.

 

 

 

Velkommen hjem og takk for sist øko nettstudenter. Nedenfor har jeg noen bilder fra startsamlingen. Og litt info om arbeidet hjemme på Høgholen

 



 

Vel hjemme tirsdag klemte jeg på å slå gras. Andreslåtten blir god. Mye rødkløver. Fikk en mekkestopp da den ene slepeskoen som slåmaskinbjelken sklir på mot graset løsnet og kom opp i knivene. Det bråkte skikkelig, men heldigvis ble det ikke mer ødelagt enn de to knivene på den rotoren som ligger over slepeskoen. Etter en halv time var jeg i gang igjen. Slo 40 daa i tirsdag kveld. I dag har jeg slått 40 daa til og begynt å presse halm. Vi bruker plast i stedet for nett for å holde buntene sammen. Hadde litt kluss med innstilling av pressa for bruk av plast, men det ble fine bunter etter hvert. Klokka 20.30 slo det seg (duggfall) så da var det  bare å gi seg. Det er en fordel med høsten. På grunn av duggfallet må man slutte å jobbe litt tidlig. Bildet er dårlig, men viser en halmbunt  med plast slik den skal være. Hvis dere leser bloggen min fra i fjor ser dere at pressa var ny i fjor og at vi har hatt litt problemer med plastbindingen. Har fortsatt et lite håp om å få det til å fungere. Fordelen med å legge på plast i stedet for nett er at vi med plast ikke behøver å dekke til halmbuntene for snø og regn.

Korn 2013

 

Årets kornår i Norge starte med unormalt mye regn i kornområdene på Østlandet. Mye korn ble ikke sådd før i juni. På bildet ser vi typisk symptom på skader av vann og jordpakking. I de lyse feltene blir det elendig avling. Ca 70 % av avlingspotensialet for korn ble ødelagt av den våte våren. Avlingene for 2013 er totalt for Norge anslått til å bli mellom 1 og 1,1 millioner tonn. I fjor ble det 1,1 millioner tonn og i 2011 var det 1 million tonn. Dette er alle avlinger under normalen i Norge før opptrappingsvedtaket i Stortinget i 1975. Årsaken til dårlig avling i 2011 og 2012 var delvis mye regn i mai, men særlig mye regn i august og september - noe som gjorde innhøstingen vanskelig.

På Høgholen gård hadde vi i år bare 12 daa bygg. Vi har hatt ca 35 daa i mange år, men med problemene for korndyrking de seneste årene har vi redusert arealet. I 2011 fikk vi ikke tresket i det hele tatt på  grunn av regn og atter regn så lenge at gjenlegget vokste gjennom. Gjenlegg er gras og kløver som såes samen med kornet. Kornet kalles da dekkvekst. Gras og kløver vokser normalt så sakte at man rekker å treske kornet før graset er så høyt at det gir problemer for treskingen.

Vi sådde sorten Marigold 4. mai og det var fine forhold. Så kom regnet og selv om bygget spiret fint ble det lite busking og dermed en tynn åker. Dette skyldes trolig at en stor del av nitrogenet fra tallegjødsla som var spredd og pløyd ned høsten 2012 ble vasket ut i løpe av mai måned. Grønnforet som ble sådd samme dag på samme jorde vokste fra bygget. I grønnforet er det erter og forvikker som henter nitrogen fra lufta.
Bildet under er tatt i delet mellom bygg til venstre og grønnfor til høyre i slutten av mai. Grønnforet står allerede høyere. Bygget har fått lysere grønnfarge som tyder på nitrogenmangel.

Vi tresket bygget 27. august og som dere ser på bildet var åkeren tynn. Avlinga ble på ca 300 kg pr daa, og det burde vært 450. Dermed er vår avling et godt eksempel på hvordan kornavlingene i 2013 ble redusert på grunn av unormalt mye nedbør i mai. Årsaken til dette er mest sannsynlig den menneskeskapte globale oppvarmingen som til nå har gjort kloden 0,89 grader varmere enn normalt. Østlandet har blitt ca 1,5 grader varmere enn normalt og mengden nedbør over Norge har økt med 18 % på de siste 50 årene.
Bygget vårt var på 18 % fuktighet ved tresking. Dermed må vi kjøre vifta på tørka slik at vi får det ned på 15 % som er lagerfast vare. Med det varme været som er på dagtid nå vil det være gjort på et par dager.